(Grunnet mangel på internett kommer denne drygen sent…)
Gøril fikk et brutalt møte med Ungarsk terreng i mellomdistansefinalen. Men smilet kom tilbake ei stund etter målgang.
-Jeg var fryktelig nervøs på starten. Skjønner ikke at det går an å bli så nervøs…. Da ble det til at jeg slurvet med kompasskursen på det korte strekket til førsteposten. Dermed gikk jeg på en skikkelig bom i den tette skogen rundt posten. Og to minutter forsvant fort.
Slik oppsummerer Gøril starten på sin finale.
– Heldigvis greide jeg å roe meg ned, og fikk nullstilt hodet. Så etter dette gikk det veldig bra fram til post 16. Da hadde vi vært gjennom ei løype som nærmest besto av fjellklatring, og hodet begynte å være tomkjørt i varmen. Jeg tenkte at løypeleggerne hadde lagt løypa slik for å tusse oss ut før en knallvanskelig avslutning. Det stemte, og jeg gikk på en ny bom i stupområdet ned mot mål. Jeg var skikkelig skuffet da jeg løp i mål. Men da jeg så at de fleste andre også hadde slitt skikkelig med løypa, kom humøret gradvis tilbake. Så nå er jeg brukbart fornøyd med det jeg fikk til.
Trener Paul var også fornøyd med det Gøril presterte.
Gøril var ikke tatt ut til søndagens langdistanse, og fikk godt tiltrengt hvile da. Også denne distansen ble en fryktelig kraftprøve, der flere løpere måtte ha hjelp etter målgang. Selv om arrangørenes terrengvalg til disse to distansene har ført til mange diskusjoner, har nordmennene gledet seg over svært gode perestasjoner fra egne løpere. Lørdag tok Norge halvparten av medaljene med bronse til Andrine Benjaminsen, gull til Eirik Langedal Breivig og sølv til Kasper Fosser. På langen søndag ble det gull til Kasper og bronse igjen til Andrine. Tirsdag er det stafetter, og da skal Gøril løpe igjen.
Frolinger på en glovarm arena.
Reportasje i Innherred her.
Parallellt med EM arrangeres Hungarian Cup 5 dagers med over 800 løpere. Deriblant 6 frolinger, med tildels meget gode resultater.