Yngve Skogstad har flyttet hjem til Mo i Rana, og har bestemt seg for å melde overgang til moderklubben Mo O-klubb. Og ikke nok med det, han har også tatt på seg vervet som leder for hele klubben. Tøft gjort! Yngve har sendt dette brevet til alle i Frol, der han takker for tida han var med hos oss.
Hei
Jeg byttet over til Frol på den symbolske datoen 1. november 2009, som eldre junior. Jeg var allerede kjent med flere løpere og ressurspersoner i klubben, gjennom vårsamlinger og løp. Som ranværing var det naturlig å se til Trøndelag som nærmeste satsingsmiljø da jeg ønsket å utvikle meg ytterligere som o-løper.
Jeg fant meg veldig kjapt til rette i klubben. Det var ei god blanding av toppsatsende løpere og breddeløpere rundt min egen alder som alle bidro til å skape et miljø med enestående samhold, trivsel og sportslig utvikling. I motsetning til Andreas, som byttet til Frol på samme tid, bodde jeg aldri på Levanger. Til gjengjeld fikk jeg adoptere flere sett med reserveforeldre, som alltid tok imot meg på en utrolig gavmild måte når jeg var på besøk. Det er jeg evig takknemlig for.
Ut av videregående bodde jeg i Trondheim ett år sammen med Gøril og Randi Johanne. Det er nok det mest sosiale året jeg har hatt, og jeg trivdes veldig bra her. Det året lærte meg utvilsomt mye som menneske, og ble også et år hvor jeg tok store steg i o-løypa. Deretter ble det noen år sørafor, hvor jeg ikke var med i det daglige treningsmiljøet, men selvsagt var med på samlinger og løp. Å flytte til Trondheim igjen høsten 2015 føltes derfor på mange måter som å komme hjem. Med NM på Levanger var antallet løpere som satset på sitt høyeste, og det var virkelig trøkk på treningene. Å vinne stafettgull på Frolfjellet sammen med Ulf og Jo etter å ha ledet stafetten fra startslette til målseil er en av mine to største idrettsopplevelser i konkurransesammenheng.
Men ingenting varer evig. Ettersom flere av oss av min generasjon ble ferdig med utdanning, fikk seg jobb, hus og (etter hvert) unger, ble bredden gradvis mindre, og samlingene færre. Vi gikk over i andre o-roller, som arrangører, styremedlemmer, karttegnere. Og forhåpentligvis ga vi vår foreldregenerasjon avlastning etter all den jobben de la ned mens vi satset og fartet rundt om i Norge og Europa. Det som i sin essens er generasjoners naturlige gang, med den ujevne arbeidsbyrden det innebærer, bygger opp ei “gjeld” som vi yngre aldri kan tilbakebetale til de som har fostret oss opp. Og det er nok heller ikke meninga at all gjeld skal nedbetales. Men personlig kjenner jeg likevel på noe dårlig samvittighet over at jeg ikke lenger vil kunne bidra til å gi tilbake til klubben etter satsingsslutt, noe jeg har kjent et ansvar for.
Men orienterings-Norge er mer enn bare Frol IL. En grunn til at jeg ikke har bidratt så mye i det daglige på Levanger er at jeg aldri har bodd der. Nå har jeg igjen bosatt meg i Rana, og det naturlige ble da å melde overgang tilbake til gamleklubben, Mo OK. På årsmøtet tok jeg over som leder av et ungt styre som skal forsøke å snu aktivitetstrenden i klubben og distriktet.
Fra Frol tar jeg med meg vennskap, minner og en rekke sosiale og praktisk-tekniske ferdigheter som jeg definitivt ikke hadde da jeg kom som 18-åring. Men når jeg skriver dette er det de mange minnene som ligger fremst i bevisstheten. Selv om jeg som satsende var en individualist kommer de beste minnene i forbindelse med de store stafettene og samlingene. Særlig utenlandssamlingene i mars-april var et årlig høydepunkt sosialt og sportslig. Jeg tror alle som var med på dem umiddelbart vet hva jeg mener. Til dere som ikke har vært med så evner jeg dessverre ikke å finne ord som gjengir opplevelsen på en tilfredsstillende måte. Noen ting må bare oppleves.
Uavhengig av ens litterære begrensninger er minner noe vi bærer med oss, og de har formet oss til hvem vi er i dag. Vil vi at neste generasjon skal få noen av de samme opplevelsene – i naturen, med venner, i konkurransesammenheng – har vi en viss anelse om hvordan vi skal komme dit.
Jeg vil avslutte med en hyllest til alle reserveforeldre, psykologer, fysioterapeuter, leger, trenere, dugnadsarbeidere, kakebakere, løypeleggere, postutsettere, reiseledere, styremedlemmer og treningskamerater. Uten dere hadde jeg ikke vært noe som helst. Uten hverandre tror jeg vi hadde vært fattigere.
Yngve
******************************************
På vegne av oss frolinger vil jeg takke Yngve for alle årene han var med hos oss. Vi har hatt utrolig mye moro sammen i inn og utland, feiret seire og taklet nederlag, og vært med på en utrolig orienteringssreise med alt det innebærer. Yngve har lært Frolløperne mye om bl.a. seriøsitet i treninga, og har alltid vært en dyktig og kunnskapsrik diskusjonspartner. Takk for årene sammen Yngve. Dette har vært moro og lærerikt. Lykke til med arbeidet i Mo OK!!
Fritjof
Tar med noen bilder til slutt som viser litt av det Yngve har vært med på sammen med gjengen.
