Det er vel ingen som har hatt større betydning for o-sporten i Frol idrettslag enn Bjørn Bye. Han var en av de første i Frol som begynte å konkurrere i sporten. Tidlig ble han leder i avdelingen og sammen med Annar Berg startet han opp med å synfare og produsere et moderne kart i området Buran – Ratåsen. Her ble det arrangert store og små o-løp. Etter hvert sto han i spissen med å lage flere kart andre steder i bygda, blant annet nærkart ved skolene. Han startet tidlig med instruksjon for nybegynnere, og utallige barn og unge fikk innblikk i den idretten som Bjørn brant for. Heimen hans i Børsåsen ble etter hvert et sentrum for o-sporten i bygda. Han var stadig på farten i bil på vei til treninger, synfaringer, instruksjoner og løp. Med bilen full av ungdommer ble det mange turer til løp i hele Trøndelag. Han var initiativtaker til o-trampen som fortsatt lever i beste velgående. Turkartet Hårskallen var også et produkt som han var sterkt delaktig i, samt en masse andre tiltak. Etter hvert ble han en sentral skikkelse i o-sporten i Nord-Trøndelag som daglig leder i o-kretsen. Her la han vekt på oppsøkende virksomhet ved å dra ut til klubbene for å drive instruksjon og lage kart. Selv var han
en allsidig idrettsutøver. I tillegg til å hevde seg godt i orienteringssporten, var han en habil skiløper og terrengløper. I skiavdelingen fungerte han som trener en periode.
Ved siden av sitt store engasjement i orientering, var han en drivkraft i trimavdelinga. Også her utviste han stor kreativitet og startet opp med et mangfold av aktiviteter. En kan nevne initiativtaker for merking av kløvveier i Frolfjellet og oppstart av innetreninger for barn og voksne i skolekretsene. Legendarisk er “gubbtrimen” på Mule som trakk til seg deltagere fra hele bygda. Da Frol i.l. markerte 100 år, sto han i spissen for “ett arrangement hver uke” i løpet av året. Det var Bjørn som tok initiativ til merking og oppkjøring av skiløyper i Frolfjellet. Det er her uttrykkene “Lang-Glonken” og “Kort-Glonken” kommer fra. Han var også sentral i prosessen med å lage en en avtale mellom idrettslaget og Roknesvollen om servering hver søndag i skisesongen.
Litt mindre kjent er hans store engasjement for de unge i Nordbygda gjennom ungdomslaget. På Nordtun ble det arrangert mange treff for ungdommer, til stor glede for også de som ikke var aktive i idrett.
Bjørn hadde kunstneriske evner. Da medlemsbladet “Frolingen” startet opp, tegnet han logoen og ble bladets førte tegner. Mang en plakat og stedsnavnsskilt ble laget i kjelleren i heimen hans. Noen av disse skiltene er fortsatt å se i terrenget. Han hadde en egen strek. Eli Anne, hans kone, som etter hvert ble en kjent kunstner, sa at det var Bjørn som lærte henne å male. Det var Bjørn som restaurerte det kjente sceneteppet på Nordtun, som hadde Børsgrenda som motiv.
Bjørn var en person med mange interesser. Han hadde klare meninger om samfunnsspørsmål som han likte å diskutere. Det var aldri nei å få dersom en henvendte seg til han for å få råd eller hjelp til praktiske ting. En kan trygt si at Bjørn har satt varige spor etter seg. Vi er mange som vil rette en stor takk til han for hans store engasjement i idretts- og ungdomsarbeid gjennom en mannsalder.
Fred over hans minne.
Bjørn Olav Nygård