Treneren satt hjemme da Tobias tok sølv i VM.

Vi gratulerer Tobias Alstad med sølv på sprinten i junior-VM i dag!!!!!  Martin ble nummer 19 av de 160 løperne som var kvalifisert.  Med andre ord en god dag for Frol!!

Men mens våre gutter løp i 38 graders varme, satt Tobias sin treneren Paul Sirum hjemme i Levanger og fulgte det hele på streamet sending på PC.

-Jeg var så opptatt av å få Tobias trygt gjennom kvalifiseringsløpene og med på laget til VM, at jeg helt glemte å sjekke om jeg selv hadde gyldig pass.  Når han kvalifiserte seg så jeg at passet mitt hadde gått ut i vår.  Det burde jeg jo ha sjekket, og det var surt. Da måtte jeg sitte hjemme og følge VM herfra.  Men vi har tett kontakt, så det har fungert fint.  Likevel skulle jeg gjerne vært tettere på når det kjempes om medaljer i et VM.

Paul, som selv er Norgesmester i orientering for senior for noen år siden, har slitt med skader i flere år nå.  Siste store løp han var med på var VM i 2019.  Men gløden for orientering er fortsatt meget stor.  Derfor var det et lykketreffe for Tobias da Paul sa han kunne stille opp som trener for supertalentet for godt og vel 2 år siden.

Siden har disse to hatt tett kontakt hver eneste uke gjennom året.

-Vi er i kontakt minst annenhver dag året rundt, sier Paul. – Det avhenger selvfølgelig av hvor intensive treningsperioder vi er inne i. Ofte er også Martin med oss på fysiske økter. Det tror jeg er positivt for alle.

-Hvordan er Tobias å ha som «elev»?

-Tja, det må nesten være drømmeutøveren å ha med å gjøre.  Han lytter og er positiv.  Og når vi har bestemt hvordan ei treningsuke eller økt skal se ut, så gjennomfører han det hele 100%.  Aldri noe unnasluntring der i gården.   Men det var veldig synd med tretthetsbruddet han fikk i foten i november i fjor.  Det fratok han en hel vinter med kvalitetstrening.  Men typisk Tobias så taklet han all alternativ trening med positivitet.  Om jeg sa det skulle være ei firetimers økt på sykkel inne, så ble det det. Og ikke noe mindre.  Han har kjørt utallige timer med drepende kjedelig alternativ trening.  Men har nok kommet styrket utav det til slutt.  Første løpeøkt var 14. mars.  Da sier det seg selv at vi ikke kunne legge et solid løpegrunnlag før uttakingsløpene til VM.  Vi bestemte oss for hvordan vi gradvis skulle bygge han opp. Og håpet på at et solid treningsgrunnlag fra tidligere skulle hjelpe oss.  Han hadde så få løpeøkter før uttakingsløpene at det hele så vanskelig ut.   Men det holdt, og de siste ukene fram til VM har han brukt godt for å spisse det lille som vi kunne tillate.

-Hvordan var det med samlinger i Portugal i vinter for å forberede seg til terrengtypen?

-Tobias var nedover ja, men fikk ikke løpe.  Så mens de andre koste seg med kart og terreng, syklet han rundt og studerte terreng fra sykkelsetet.  Kjedelig, men Tobias klaget ikke.

-Ettersom du ikke fikk rotet deg til Portugal, hvordan har du da fulgt han opp i uka før VM og under VM?

-Det var fint at løperen fikk ei uke der nede før det hele startet. Vi har studert gamle kart, sett på Google og forberedt oss før han dro nedover.  Jeg har lagt mange løyper på gamle kart for han.  Og før dagens sprint la jeg mange veivalgsstrekk på gammelt kart over byen der VM skulle gå.  Jeg greide å treffe ganske så bra med en del av alternativene, så det er jo skikkelig artig.  Ellers snakket vi mye om det å takle varmen og det å venne seg til terrengtyper og måter å synfare kartene på.   Kvelden før VM-sprinten sendte jeg en sms med de siet helt klare rådene han skulle følge.  Da var det artig å se at han fulgte disse. Spesielt at han skulle spare litt krefter til siste del av løypa.  Der tjente han flere sekunder og sikret sølvmedaljen.  Vi hadde fullklaff i dag. Det var det beste vi kunne få ut av en trøblete treningssesong.  Sølv smaker helt OK.

Onsdag er det miks-stafett.  Tobias er sikker på Norges førstelag.  Og der har Paul forlengst startet forberedelsene.  Nye løypealternativer har han laget og sendt nedover, slik at Tobias kan begynne å forberede seg på hva som kanskje møter han på stafetten.  Hvor mange timer Paul bruker på trenergjerningen gjennom året, vet han ikke. Men det er mange.

-Så lenge dette er så artig som nå, kommer jeg til å fortsette, sier Paul.  – Tobias og jeg har det skikkelig artig sammen. Og han er god til å takke for hjelpa. Da teller vi ikke timer. Vi legger bare planer for neste økt.